Revidert Nasjonalbudsjett 2024

Revidert nasjonalbudsjett ble fremlagt i dag kl 10:45. Det er normalt at revidert budsjett ikke inneholder store omlegginger i skatte- og avgiftspolitikken, og dette året er heller ikke noe unntak. Det er likevel noen endringer som er verdt å få med seg. Nedenfor får du en rykende fersk oppsummering av de foreslåtte endringene:

Finansdepartementet har i dag også fremlagt et høringsforslag om tap på fordring mellom nærstående selskaper. Les mer om forslaget her

En skattemessig U-sving: fra nettometode til bruttofastsetting og tilbake igjen

Grunnrenteskatten for vindkraftanlegg som er eid av selskaper med deltakerfastsetting ble tidligere fastsatt etter nettometoden. Imidlertid har det vært et unntak for vannkraftverk som selger det meste av kraftproduksjonen selvstendig, der skatten fastsettes etter bruttometoden, jf. skatteloven § 10 – 40 andre ledd andre punktum.

I Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) la departementet til grunn at nettofastsetting av grunnrenteskatt for produksjonsselskaper ville medføre betydelig merarbeid for både skattyter og skattemyndigheter, fordi det ville kreve fastsettelse av markedspriser for alle uttak. Derfor ble bruttofastsetting innført for produksjonsselskaper ved innføringen av grunnrenteskatt for vannkraft.

Departementet har i Prp. 2 LS (2023-2024) punkt 5.5.1 presisert at det ikke lenger er nødvendig med en bruttometode for landbasert vindkraft. Derfor foreslår departementet en endring i skatteloven § 10 -40 som inkluderer vindkraftanlegg. Videre foreslår departementet en presisering i skatteloven § 18-10 niende ledd, om at grunnrenteinntekten i kraftverk skattlagt etter bruttometoden skal fastsettes for hver deltaker, tilsvarende som for vannkraft etter skatteloven § 18-3 ellevte ledd.

Endringer i reglene om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting

Verdipapirfond er omfattet av fritaksmetoden som gir skattefritak for gevinster ved realisasjon av aksjer i selskaper innenfor EØS, og er i tillegg etter skatteloven § 10-20 andre ledd fritatt for skatteplikt på gevinst ved realisasjon av aksjer i selskaper som er hjemmehørende utenfor EØS. I medhold av skatteloven § 11-11 åttende ledd kan verdipapirfond også delta i grenseoverskridende fusjon og fisjon i EØS. Dersom verdipapirfondet ved en slik grenseoverskridende fusjon mister sin skattemessige tilhørighet til Norge, vil fondet bli underlagt utflyttingsskatt etter skatteloven § 9-14.

Regjeringen viser i proposisjonen til at skattereglene for verdipapirfond er inkonsekvente ved at verdipapirfond er fritatt for skatteplikt ved realisasjon av aksjer, men er gjenstand for utflyttingsskatt («Exit-skatt») for de samme aksjene ved utflytting i forbindelse med en ellers skattefri fusjon i de tilfeller hvor verdipapirfondet mister sin skattemessige tilhørighet til Norge.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen endringer i skatteloven § 9-14 fjerde ledd, slik at utflytting av verdipapirfond ikke skal utløse skatteplikt for verdipapirfondet for aksjer i selskap utenfor EØS-området. Det foreslås ingen endringer for andelseiere i verdipapirfond.

Endring av reglene for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift for personkjøretøy

Inngående merverdiavgift på personkjøretøy er bare unntaksvis fradragsberettiget, men omfatter viktige virksomheter som leasing, bilutleie og persontransport/drosjer. Etter dagens regler skal fradragsført avgift sjablongmessig, gradvis tilbakeføres dersom bilen i løpet 36 måneder omdisponeres til annen bruk eller selges. Regjeringen foreslår nå at fristen utvides til 8 år, og at tilbakeføringen ikke lenger skal baseres på en fast, sjablongmessig skala, men baseres på bilens restverdi når den omdisponeres eller selges. Er restverdien etter 4 år eksempelvis 50 % av verdien da den var ny, skal 50 % av avgiften tilbakeføres.

Regelendringen vil medføre at det blir dyrere å leie og lease biler.

Oppbevaringsplikten for regnskapsdokumentasjon er 5 år. Dersom den avgiftspliktige ikke har tatt vare på dokumentasjonen for den inngående avgiften etter utløpet av disse 5 årene, kan tilbakeføringsbeløpet beregnes ut fra anslått inngående avgift på registreringstidspunktet.

Det presiseres i forslaget at dagens praksis om at salg av bilen til utlandet ikke utløser tilbakeføringsplikt videreføres.

Endringene er foreslått å tre i kraft 1. juli 2024. Biler som registreres før 1. juli vil følge dagens regler, og det samme vil gjelde biler som registreres etter 1. juli men hvor bindende kjøps- eller leiekontrakt er inngått før 14. mai 2024.

Engangsavgift

Endringene i tilbakeføringsreglene for inngående merverdiavgift med ca MNOK 250 pr år, men skal ikke gi økte inntekter for staten. Det foreslås derfor at denne merinntekten fra merverdiavgiften delvis skal kompenseres gjennom en reduksjon av vektkomponenten i engangsavgiften med 90 øre pr kilo (effekt ca MNOK 200).

Videre forslås det at rullestoldrosjer fritas for engangsavgift, med et inntektstap for staten på MNOK 50 pr år.

Fusjons- og fusjonsfordringer

Med virkning fra inntektsåret 2023 ble det fastsatt at den skattemessige verdien på en fordring etter konsernfusjon eller -fisjon skule settes lik pålydende på fordringer. Dette innebar en forenkling slik at disse fordringene kunne konverteres til aksjekapital uten at det oppsto skattemessig gevinst eller tap. Videre ble det fastsatt en overgangsregel som innebar at selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon som følge av at den skattemessige verdien på fordringen avvek fra fordringens pålydende, kan velge å utligne forskjellen uten skattelegging. Dette forutsetter imidlertid at både mor- og datterselskap treffer samme avgjørelse.

Lovendringen ble imidlertid vedtatt først i desember 2023 og har skapt problemer i tilfeller hvor det er gjennomført salg av datterselskaper. I salgsavtalene vil normalt den latente skatten eller skattefordelen være hensyntatt i vederlaget på aksjene, selv om det i ettertid viser seg at det ikke oppstår noen midlertidig forskjell.

Overgangsregelen foreslås derfor rettet opp til å gjelde ikke bare selskaper som hadde en slik midlertidig forskjell ved utgangen av 2023, men som ville hatt en slik latent skatteposisjon etter de tidligere reglene selv om midlertidig forskjell ikke faktisk forelå ved utgangen av inntektsåret.

Det foreslås også presisert at når valgfriheten er betinget av at mor- og datterselskap treffer samme avgjørelse, gjelder dette mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble stiftet.

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025

I 2023-budsjettet ble det innført ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter mv. over 750 000 kroner. Regjeringen startet med utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften i budsjettet for 2024 ved å heve innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. Det varsles at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal avvikles fra og med 1. januar 2025.

Suppleringsskatteloven

Suppleringsskatteloven ble vedtatt 12. januar 2024, og 26. mars 2024 vedtok Finansdepartementet en forskrift til loven. Loven og forskriften gjennomfører til sammen hoveddelen av Inclusive Framework sitt modellregelverk om global minimumsskatt. Formålet med regelverket er å sikre at store konsern betaler minst 15 prosent skatt av inntekten. Inclusive Framework er et forum der Norge og over 140 andre land deltar.

Regjeringen foreslår endringer i regelverket for blant annet å sikre at reglene tolkes og praktiseres på samme måte i alle land som har suppleringsregler. Videre skal endringene sikre at reglene er enklere å forstå og praktisere ved å unngå at det benyttes ulike ord og uttrykk der innholdet er ment å være det samme.